Permitteringer under Coronapandemien

For å hjelpe selskap og arbeidstakere som rammes hardt av coronapandemien, kommer regjeringen med stadig nye endringer i permitteringsreglene. Vi jobber med å oppdatere denne artikkelen med nye regler.

De nye permitteringsreglene er stadig i endring

Fredag 13. mars kom det frem at antall dager med arbeidsgiverperiode ved permittering reduseres fra 15 til 2 dager. De nye reglene ble sanksjonert og trådte i kraft fredag 20. mars

Det vil si at lønnpliktdagene for arbeidsgiver ble redusert fra 15 til 2 dager. Staten tok etter dette over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede hadde betalt to eller flere dager med lønnsplikt før 20. mars slapp flere dager med lønnsplikt. Staten tok altså over betalingsansvaret fra og med 20. mars. Etter 1. september er vi over på regler som sier at arbeidsgiver skal dekke 10 dager.

Permitterte ble sikretfull lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering. Dette skjedde ved at staten dekker 100 %  (inntil 6G)  lønn fra dag 3 til dag 20 av permitteringsperioden.  Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget så snart de tekniske løsningene hos NAV er på plass og de får behandlet søknaden. Denne ordningen var midlertidig, og de som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars.1. september ble denne ordningen avviklet.

Den 20. mars ble det klart  at vi fikk en ordning som sikrer 80 % lønn opp til 3G og 62,4 % av lønn fra 3G til 6 G i dagpenger, og den nedre grensen for dagpengegrunnlag er redusert til 0,75 G de siste 12 mnd eller 2,25 G de siste 36 mnd. Reglene gjelder både for permitterte og andre arbeidsledige. G er en forkortelse for folketrygdens grunnbeløp, og utgjør fra 1.mai 2019 kr 99 858,- og fra 1 mai 2020 kr 101 351,-

Bestemmelsene for 3 dagers ventetid før dagpengene starter er også tatt bort. Dette gjør at de som blir permittert slipper å gå tre dager uten inntekt slik de måtte tidligere.

Det er også gjort en ending på kravet til at redusert arbeidstid nå også gjelder de som er permittert minimum 40 % for å ha rett på dagpenger. Tidligere var denne grensen på 50 %. Dette gjelder også fra 20. mars og foreløpig ut året.

Regjeringen åpner også opp for at NAV skal kunne forskuttere utbetaling av dagpenger, det betyr at utbetaling kan starte før saken er behandlet endelig hos NAV. Dette gjør at de som raskt har mistet sin inntekt raskere skal kunne få utbetalingen sin fra NAV.

I tillegg er det åpnet opp for at det skal være enklere å ta utdanning med dagpenger frem til 1. julie 2021. Det jobbes med et permanent regelverk på dette området.

Fra 1 november 2020 trer regelverket i kraft som sikrer permitterte inntekt i 52 uker. Ordningen innebærer først en arbeidsgiverperiode på 10 dager med lønn fra arbeidsgiver (to uker), dagpenger under permittering i 30 uker, før det inntrer en ny arbeidsgiverperiode - som er på 5 dager med lønn fra arbeidsgiver (1 uke,) før det igjen gis dagpengerettigheter i 19 uker. 

Enklere og raskere å få dagpenger

Etter utløpet av lønnspliktperioden vil arbeidstaker under permittering kunne ha krav på dagpenger.

For å gjøre det lettere økonomisk for arbeidstakere som er permittert er ventedagene for dagpenger opphevet. Det blir også lettere å få dagpenger, da kravet til arbeidstidsreduksjon senkes fra 50 til 40 prosent. De vanlige reglene i forhold til hvem som har rett på dagpenger gjelder fortsatt.

Dersom du opplever at virksomheten din må stenge som følge av coronapandemien imens du er permittert, er det NAV som etter arbeidsgiverperioden skal utbetale dagpenger.

Dersom du har lønnet dine medarbeidere for inneværende måned, og de nå får dagpenger for samme periode, må dette eventuelt kreves tilbake direkte fra den ansatte.

Det er ikke uten videre lov til å trekke dette på neste lønn, selv om dette er nedfelt som et punkt i arbeidsavtalen. Vi anbefaler at det lages en skriftlig avtale for hvert tilfelle.

Selvstendige næringsdrivende og frilansere

I denne gruppen er det mange nå som mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt. Det ble innført en  ordning som gir en kompensasjon der dekningsgraden er ca 80 % av gjennomsnittet av de siste 3 års inntekt opp til 6G. Denne kompensasjonen skal de få fra dag 17. Denne ordningen er også midlertidig som følge av Coronapandemien og gjelder foreløpig ut 2020.

Regjeringen har også åpnet opp for akutt hjelp til frilansere og næringsdrivende. Sosialhjelpen er en kommunal tjeneste. Noen kommuner tar imot søknader elektronisk på https://www.nav.no/sosialhjelp/ , men ellers kan man ta kontakt med servicetorget i sin egen kommune for veiledning.

Daglig leder eller ansatt i eget selskap

Er du ansatt i et aksjeselskap eller du er daglig leder, er du å regne som en arbeidstaker. Du kan derfor permitteres som alle andre, og du kan da ha rett til dagpenger.

Dette gjelder også når du selv eier selskapet, og selv om du er den eneste ansatte. Du er da både den permitterte som søker dagpenger, og arbeidsgiver som skal dokumentere situasjonen i bedriften. Tidligere var forskjellen at du ikke kan permitteres 100 % fordi det vil medføre full stans av bedriften. Du måtte holde deg innenfor 80% slik at det minimum er over 20 % drift i selskapet.

Som eneste ansatt i eget AS vil du dermed i utgangspunktet ikke ha rett til dagpenger ved en permitteringsgrad på 80% eller mer. Sett i lys av de spesielle omstendighetene står det på Nav sine sider at kan du søke også hvis permitteringsgraden er 100 prosent, så vil spørsmålet bli vurdert individuelt ut i fra din situasjon. Vi anbefaler at det da belyses i varsel eller drøftelsesprotokoll hvorfor omstendighetene gjør dette nødvendig slik at dette kan vurderes riktig av NAV.

Foreldrepenger og permittering

Arbeidstakere som er i foreldrepermisjon kan permitteres så lenge vilkårene for permittering ellers er oppfylt, og det er foretatt en saklig utvelgelse av hvem som skal permitteres.

Er arbeidstakeren i foreldrepermisjon når det utstedes varsel om permittering, skal den ansatte motta foreldrepenger i varslingsperioden. Etter varslingsperioden (2 eller 14 dager) vil arbeidstakeren motta foreldrepengene sine fra NAV under permitteringen.

Varer permitteringen lenger enn permisjonen, vil man ved endt permisjon få arbeidsgiverperioden, som arbeidsgiver skal dekke. Etter dette vil arbeidstakeren gå over på den gjeldende dagpengeordningen.

Retten til foreldrepenger faller ikke bort ved permittering. Man opparbeider seg rett til foreldrepenger ved for eksempel å være yrkesaktiv, motta sykepenger og deltakelse i førstegangstjeneste (se nav.no) i minst seks av de ti siste månedene før man skal ta ut foreldrepenger. Mottar man dagpenger er det likestilt med yrkesaktivitet.

For en mor som mottar dagpenger på grunn av permittering når permisjonen hennes starter, så skal beregningsgrunnlaget gå ut ifra inntekten i de beste seks månedene av de ti siste månedene før permisjonen starter. Beregningen er ellers vanligvis slik at foreldrepengene beregnes etter mor/fars inntekt de tre siste månedene før han/hun går ut i permisjon, altså de samme reglene som ved sykepenger gjelder.

Foreldrepermisjonen kan ikke utsettes på grunn av permittering. Man må gjenoppta arbeid på heltid for å kunne utsette permisjonen, og det forutsetter en avtale med arbeidsgiveren. Arbeidstakeren kan derfor ikke kreve å få sin foreldrepermisjon utsatt.

LES MER: Hva bør du gjøre som arbeidsgiver under coronapandemien?

Permittering av arbeidstakere i omsorgspermisjon

Arbeidstakere som er i omsorgspermisjon kan permitteres, så lenge vilkårene for permittering ellers er oppfylt, og det er foretatt en saklig utvelgelse av hvem som skal permitteres.

Den ansatte har da krav på omsorgspenger i varslingsperioden før permitteringen tar til. Arbeidsgiver dekker som vanlig lønn i arbeidsgiverperioden før NAV overtar. Etter dette vil arbeidstakeren gå over på den gjeldende dagpengeordningen.

Permittering og sykemeldte arbeidstakere

Arbeidstakere som er sykemeldte kan permitteres, så lenge vilkårene for permittering ellers er oppfylt, og det er foretatt en saklig utvelgelse av hvem som skal permitteres.

Dersom den ansatte var syk da permitteringen ble varslet eller blir det i løpet av varslingsperioden, så løper varslingsfristen under sykemeldingen. I denne perioden skal arbeidsgiver betale sykepenger.

Når permitteringen blir iverksatt (etter varslingsperioden er utløpt) har den ansatte rett på sykepenger/dagpenger fra NAV ut i fra hvilket tidspunkt arbeidstaker ble sykemeldt.

Arbeidsgiver vil da ved en sykemelding ikke få noen arbeidsgiverperiode etter permitteringsloven så lenge arbeidstaker er sykemeldt. Arbeidsgiverperioden må betales dersom arbeidstakeren blir friskmeldt under permitteringsperioden. Den ansatte kan så søke om dagpenger. Sykemelding innebærer altså at arbeidsgiverperioden utsettes til den ansatte er friskmeldt.

Permittering av ansatte som sitter i karantene

Arbeidstakere som er karantene kan permitteres, så lenge vilkårene for permittering ellers er oppfylt, og det er foretatt en saklig utvelgelse av hvem som skal permitteres.

Det at en ansatt sitter i karantene er ikke i seg selv en saklig grunn til å permittere vedkommende. Det må være øvrige grunner som bedriften legger til grunn at er saklig for å kunne iverksette permittering etter de vanlige regler. Dersom myndighetene har pålagt karantene vil det kunne gi den ansatte mulighet til å kunne få sykemelding dersom det ligger til hinder for at den ansatte kan utføre arbeidet sitt.

Ansatte over 67 år har ikke krav på dagpenger

Ansatte som er 67 år eller eldre vil ikke kunne få dagpenger. Siden de har rett til uttak av alderspensjon, er regelverket slik at de ikke har krav på dagpenger ved permittering. Man kan da starte uttak av alderspensjon fra folketrygden fordi man er uten jobb i en periode. Man kan velge å stanse utbetalingen igjen på et senere tidspunkt dersom man kan gjenoppta arbeidet.

Hvordan går du frem ved permittering

I en situasjon der du skal til med permitteringer er det viktig med en god og riktig prosess. Følgende punkter bør inngå i en slik prosess:

1. Drøftelsesmøte

2. Utvelgelse av arbeidstakere

3. Permitteringsvarsel

4. Bekreftelse på permittering

Det er også viktig å dokumentere godt og skrive gode referater eller protokoller som kan dokumentere prosessen.

1. Drøftelsesmøte

Dersom du er bundet av en tariffavtale har du en drøftelsesplikt, og skal avholde drøftelsesmøte med de tillitsvalgte for å avklare situasjonen. Vi anbefaler å avholde et slikt drøftelsesmøte også for andre arbeidsgivere, og føre en protokoll fra dette møtet der man kan utdype situasjonen og begrunnelsen for valget. 

Forklar situasjonen som førte til at behovet for permittering oppsto. Her er det også lurt å opplyse hva man som arbeidsgiver har gjort eller planlegger å gjøre for å begrense behovet for permittering. Du må også gjerne forklare hvordan du planlegger å ivareta selskapets interesser i permitteringsperioden slik at selskapet kommer raskest mulig tilbake i full drift.

Naturlige temaer for møtet vil være årsak, om permitteringen er tidsbegrenset eller på ubestemt tid, alternative arbeidsoppgaver eller omorganisering av arbeid. Det kan også diskuteres alternative løsninger, for eksempel om avvikling av ferie eller avspasering kan avlaste situasjonen.

Et drøftelsesmøte sikrer en god prosess, og gir anledning for ansatte, eller representanter for de ansatte, til å uttale seg før det treffes en beslutning om permittering. Det er arbeidsgiver som kan avgjøre om man går til permittering.

Årsak til permittering

Frykt for smittefare er ikke saklig permitteringsgrunn i seg selv, siden frykt for smittefare ikke gir sysselsettingsproblemer. Svikt i oppdragsmengde, kanselleringer og pålagt driftsstans av myndighetene, kan gi grunnlag for permitteringer.

Enkelte tilbud er nå besluttet stengt. Dette inkluderer treningssenter, badeanlegg, uteliv, frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking (piercing) og liknende.

Dersom du driver i disse bransjene, eller opplever svikt i arbeidsmengde og ikke kan sysselsette de ansatte, kan du permittere midlertidig. Ved slike kriser er det også anledning for å si opp ansatte på kort varsel. Alle krav til form og innhold i oppsigelsen/permitteringen gjelder som ellers.

2. Utvelgelse av arbeidstakere som skal permitteres

Hovedregelen er at de arbeidstakerne som skal permitteres, skal velges ut ifra ansiennitet. Dersom man ut ifra situasjonen mener det er nødvendig å prioritere annerledes, for eksempel for å sikre videre drift, er det mulig å gjøre andre prioriteringer basert på saklig grunn.

Dersom du ønsker å gjøre andre prioriteringer anbefaler vi at du kan dokumentere hvilke konkrete vurderinger du har gjort, i tillegg til prosessen.

LES MER: Privatøkonomien påvirkes av permitteringen. Les våre sparetips til permitterte.

3. Permitteringsvarsel

Permittering skal etter hovedregelen varsles 14 dager før permitteringen setter i gang, men ved ulykker, naturhendelser og andre uforutsette handlinger, er varslingsfristen 2 dager.

NAV informerer nå følgende på sine sider: Permitteringer som skyldes coronaviruset kan være forventet eller uforutsett. Årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser. 

Etter varslingsfristen er det en lønnspliktperiode der arbeidsgiver må dekke lønn til arbeidstakeren. Den ansatte har ikke plikt til å arbeide i denne perioden. I denne perioden dekkes lønn etter de samme reglene som ved sykepenger.

Den 13. mars 2020 ble det satt inn ekstraordinære regler som følge av coronaviruset, og lønnsplikten for arbeidsgivere blir redusert fra 15 dager til to dager. Fra 1. september 2020 ble denne endret og antall dager arbeidsgiver må betale i begynnelsen av en permittering økte fra 2 til 10 dager. 

Innhold i permitteringsvarselet

Nav endrer nå løpende retningslinjene for hva et permitteringsvarsel skal inneholde for å forenkle saksprosessen. Her er det som ble opplyst mandag 16. Mars:

Permitteringsvarselet skal inneholde følgende:

• Beskrivelse av årsaken til permitteringen

• Varslingsdato

• Dato for iverksettelse av permittering

• Permitteringens lengde

• Om det er en hel eller gradert permittering

• Hvem permitteringsvarselet gjelder

• Om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen

• Stillingsstørrelsen til den permitterte

• Når den permitterte ble ansatt i bedriften

NAV opplyser at dersom permitteringsvarselet inneholder denne informasjonen, vil dette som hovedregel være tilstrekkelig for å kunne behandle en søknad om dagpenger.  

NAV oppdaterer nå fortløpende informasjonen i sitt informasjonsmateriell.

Arbeidsgiver bør informere de ansatte om at de etter å ha mottatt permitteringsvarsel selv registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger.

VIL DU HA HJELP? Kontakt våre lønnskonsulenter eller jurister for hjelp til drøftelsesmøtet, protokoller og permitteringsvarsel

4. Bekreftelse på permittering

Når den ansatte skal søke om dagpenger hos NAV, kreves en bekreftelse på arbeidsforhold og permittering. Dersom man gir tilstrekkelig informasjon i varsel, protokoll og arbeidsavtale, holder dette som bekreftelse.

Her kan den ansatte søke om dagpenger. I tillegg må den ansatte registrere seg som arbeidssøker hos NAV.

Dersom man oppgir tilstrekkelig informasjon i øvrig dokumentasjon, trenger man ikke lenger å sende inn skjemaet Bekreftelse på permittering. Dersom den permitterte ansatte har behov for ytterligere dokumentasjon i forbindelse med søknad om dagpenger, må skjemaet likevel fylles ut. Skjemaet finner du her:  Bekreftelse på permittering 

Ved permittering av mer en 10 arbeidstakere må arbeidsgiver melde fra til NAV.

Utsette permittering

Ser du underveis at du kan utsette permitteringen ved hjelp av andre tiltak, er det anledning til dette. Du må da varsle de ansatte så snart som mulig. Er utsettelsen kortvarig, kan man iverksette permitteringen uten nytt varsel. Er utsettelsen på mer enn 4 uker må man utstede et nytt varsel.

Arbeid i permitteringsperioden

Dersom det er behov for at en arbeidstaker utfører arbeid for arbeidsgiver går dette helt fint. Arbeidstakeren må da melde ifra på meldekortet til NAV om antall timer de har jobbet slik at NAV få redusert dagpengesatsen.

Er dette i løpet av lønnspliktperioden, forskyves den tilsvarende tiden som arbeidstakeren arbeidet. Lønnpliktdagene fortsetter når arbeidstakeren ikke lengre er i arbeid.

Permitterte arbeidstakere kan utføre arbeid i permitteringsperioden i inntil 6 uker uten at permitteringen opphører. I slike tilfeller skal det ikke sendes noe nytt varsel om permittering eller betales nye arbeidsdager med lønnsplikt dersom vedkommende går tilbake i permittering etter endt arbeid. Korte arbeidsperioder i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres uten lønn.

Dersom permitteringsperioden avbrytes ved at arbeidstaker inntas i arbeid hos arbeidsgiver igjen i mer enn 6 uker, må ny søknad om dagpenger sendes, arbeidsgiver får ny varslingsplikt og må dekke en ny lønnspliktperiode.

Sykemelding i forbindelse med permittering

Dersom arbeidstaker blir sykemeldt i forbindelse med permittering, er det ulike regler om utbetaling av sykepenger avhengig av om sykemeldingen kommer før eller etter permitteringen er iverksatt. Våre lønnskonsulenter kan bistå med de ulike reglene i din situasjon.

VIL DU HA HJELP? Kontakt våre lønnskonsulenter eller jurister for spørsmål om permitteringsprosessen

NB: Vi arbeider fortløpende med oppdatering av denne bloggartikkelen, for å gi svar på spørsmålene vi får og holde den oppdatert med siste nytt. Datoen i starten av artikkelen forteller når den ble oppdatert sist. Gi oss gjerne beskjed i chaten om det er noe du ikke finner svar på, eller om det er noe du mener burde vært oppdatert!