Dette er de nye permitteringsreglene

Under koronapandemien har vi sett mange regelendringer innen lønn og personal, og fra 1. september endres permitteringsreglene igjen. Hva vil egentlig dette bety for deg? 

Antall dager arbeidsgiver må betale i begynnelsen av en permittering øker fra 2 dager til 10 dager. Lønnskompensasjonsordningen som kom i orden for å kompensere for den korte arbeidsgiverperioden avvikles samtidig.

Varslingsperioden

Varslingsperioden har etter hovedregelen vært 14 dager hele tiden, men ved uforutsette hendelser er det mulighet for en kortere arbeidsgiverperiode på 2 dager. At permitteringen skyldes korona gir derfor ingen automatisk rett til 2 dagers varslingsfrist som mange tror. En god huskeregel er å alltid vurdere konkret hvilken varslingsfrist det er riktig å bruke. Nå er man over i en fase av pandemien der 14 dager i de fleste tilfeller er mest riktig. Varslingsperioden løper også alle ukedager og helligdager, og er uavhengig av om den ansatte har hatt ferie eller er syk.

Les mer: Kan du permittere med 2 dagers frist?

Arbeidsgiverperiode ved permittering

Arbeidsgiverperioden ble under koronapandemien satt ned fra 15 til 2 dager. Dette var for å hjelpe på store utfordringene bedrifter fikk og redusere skadevirkningene på grunn av pandemien. Nå som myndighetene har fått økt kontroll på smittespredning og vi ser at samfunnet i stadig større gard kan sameksistere med pandemien, er det forventet og ønskelig at flere permitterte kommer i jobb. Behovet for permitterte er ikke like stor som tidligere i krisen. Fra 1. september får vi derfor en arbeidsgiverperiode på 10 dager. Dette betyr at det blir dyrere for deg som arbeidsgiver å permittere enn det var tidligere. Arbeidsgiverperioden beregnes ut ifra arbeidsdager, og løper kun når den ansatte skulle vært på jobb. Det vil si at ved for eksempel ferie, permisjon eller sykdom starter ikke arbeidsgiverperioden før den ansatte skulle vært på jobb.

Lønnskompensasjonsperioden faller bort

Permitterte fikk under pandemien en lønnskompensasjonsordning som sikret full lønn (inntill 6G) fra dag 3 til dag 20 av permitteringsperioden. Når vi nå istedenfor får en lengre arbeidsgiverperiode er det ikke like stort grunnlag for at ansatte behøver en kompensasjon for denne overgangsperioden. Derfor avvikles denne ordningen samtidig med at arbeidsgiverperioden utvides. Den ansatte får derfor nå dagpenger fra første dag etter arbeidsgiverperioden.

Kan du permittere nå?

Det kan fortsatt være behov for permitteringer. Kanskje har bedriften prøvd i det lengste å sysselsette sine arbeidstakere, eller ser nye svingninger som følge av pandemien. Nå er det som følge av endringene dyrere å gå til permittering enn det var i starten av pandemien.

Det viktigste du som arbeidsgiver må sørge for, er at det skal være saklig grunnlag for permitteringen. Det kan være redusert oppdragstilgang, avbestillinger eller annet som fører til mangel på arbeid. Det vil si at man ikke lenger kan holde den ansatte i arbeid på en økonomisk forsvarlig måte.

Frykt for smittefare er ikke saklig permitteringsgrunn i seg selv, siden frykt for smittefare ikke gir sysselsettingsproblemer. Svikt i oppdragsmengde, kanselleringer og pålagt driftsstans av myndighetene, kan derimot gi grunnlag for permitteringer.

Det er krav om at situasjonen er midlertidig, og gjør permittering nødvendig. Dersom situasjonen er varig, er ikke permittering riktig løsning. Da bør du kanskje heller si opp arbeidstakerne.

Permitteringsperioden utvidet

Det er fortsatt ønskelig å motvirke unødige oppsigelser, og regjeringen vil derfor utvide permitteringsperioden fra 26 uker til 52 uker fra 1. november. De vil også innføre en arbeidsgiverperiode på 5 dager etter 30 ukers permittering fra 1. januar 2021. Dette gjør regjeringen for å sikre at arbeidsgiverne løpende vurderer hvor nødvendig det er å holde den ansatte permittert.