Vi har navigert oss gjennom kriser de siste årene, og det har tidvis vært utfordrende å styre bedrifter som har vært hardt rammet. Nye utfordringer står på trappene med blant annet høyere innkjøpspriser på varer og tjenester, strømutgifter som øker, og lønnsomhet som kanskje går ned. Hva gjør du når regningsbunken vokser, inntektene faller og fremtidsutsiktene strammes til? Hvilket handlingsrom- og plikter har styret og hvordan navigerer vi rett?

Det er et grunnleggende krav at aksjeselskaper til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. aksjelovens § 3-4. Dette innebærer at styret skal foreta løpende vurderinger av selskapets økonomiske stilling og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at kravet opprettholdes. Utover at selskapet har en egeninteresse i dette, er formålet også å unngå at kreditorene utsettes for en uakseptabel risiko.

Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet vil blant annet begrense styrets handlingsrom for å foreslå utdeling av utbytte eller andre disposisjoner av kapitalen i selskapet.

Hvorvidt selskapets egenkapital og likviditet er forsvarlig må vurderes ut ifra risikoen ved og omfanget av den virksomheten som selskapet driver. Bransjer som for eksempel i stor grad påvirkes av markedsmessige svingninger, må typisk ha større egenkapital for å tilfredsstille forsvarlighetskravet enn andre bransjer.

Vurderingen tar utgangspunktet i selskapets reelle egenkapital, og dermed er ikke den bokførte egenkapitalen styrende for vurderingen. Vurderingen skal videre ta utgangspunkt i forholdene på vurderingstidspunktet, likevel slik at styret i sin vurdering kan ta i betraktning forventet framtidig utvikling. Anses for eksempel den tilstrammende situasjonen å være forbigående, kan dette bety at selskapets kapital per tidspunkt likevel er forsvarlig.

Det er uansett viktig å være klar over at handleplikten inntrer på et tidligere tidspunkt enn plikten til å melde oppbud. Dette betyr blant annet at handleplikten oppstår før selskapet er insolvent i henhold til konkurslovgivningen. Handleplikten vil derimot typisk kunne oppstå på tidspunktet hvor kreditorenes dekningsmuligheter er i fare. Formålet er dermed at styret skal sette i verk tiltak før selskapets økonomiske situasjon er så alvorlig at selskapet ikke kan reddes og det må begjæres oppbud.

Det er styret som har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jf. aksjeloven § 6-12. Dette kommer særskilt til uttrykk gjennom styrets lovregulerte handlingsplikt etter aksjeloven § 3-5.

Styrets unnlatelse av å oppfylle handleplikten kan medføre straff etter aksjeloven § 19-1. Det betyr at i den grad styret utsetter selskapet og for eksempel kreditorer for en uakseptabel risiko uten å fremlegge saken for selskapets eiere, vil straffeansvar kunne utløses. Styrets unnlatelse av handlingsplikten vil også kunne medføre et erstatningsansvar for tap som forsettlig eller uaktsomt voldes selskapet eller andre.

Oppsummert er det derfor svært viktig at styret har et bevisst forhold til både

forsvarlighetsvurderingen og handleplikten. Ivaretakelse av plikten hindrer at styret får rettet et straffe- og/eller erstatningsansvar mot seg. Selskapets løpende vurderinger bør til enhver tid dokumenteres grundig gjennom styrereferater, slik at styret kan vise til at sine forpliktelser er oppfylt.

Generalforsamlingen skal deretter behandle styrets forslag, og evt. se hen til tiltak som ligger utenfor styrets myndighet, jf. aksjeloven § 3-5. Aktuelle tiltak kan være å tilføre selskapet friske midler ved å gjennomføre en kapitalforhøyelse, redusere omfanget av virksomheten eller forbedre den langsiktige finansieringen av selskapet. Overordnet må formålet være å gi selskapet en forsvarlig egenkapital.

Hvis styret derimot ikke finner grunnlag for å foreslå slike tiltak eller tiltakene ikke er gjennomførbare, skal styre foreslå at selskapets oppløses. Styret har en plikt etter straffelovens § 407 til å begjære oppbud dersom selskapet ikke kan tilfredsstille alle sine fordringshavere og en fortsatt drift vil resultere i tap. Er den økonomiske situasjonen i selskapet så dårlig at styret plikter å melde oppbud, har styret rett og plikt til å gjøre det uten at det på forhånd innkalles til generalforsamling.

Hvis styret beslutter å innlevere en oppbudsbegjæring uten å vurdere andre tiltak, vil dette erfaringsmessig være en dårligere løsning for både eiere og kreditorer - ettersom konkurs sjeldent anses å være lønnsomt for verken eiere av selskapet eller kreditorer.

Vi bistår på alle trinn i prosessen, men handlingsrommet og muligheten for å finne gode løsninger er absolutt størst tidlig i prosessen.