Rettigheter på bevegelige helligdager og røde dager

Det er faktisk bare to røde dager man har lovfestet rett på lønn for når bedriften holder stengt. Det kan ligge andre rettigheter i tariffavtaler eller bedriftens egne avtaler med de ansatte, vet du hva som gjelder for deg? 

Rett til lønn 1. og 17. mai - hvis du skulle vært på jobb

Dersom 1. og 17. mai faller på dager du normalt hadde hatt arbeidsdag, har du lovfestet rett på lønn for disse dagene. Det er kun disse to offentlige høytidsdagene som er regulert i egen lov og forskrift. 

Du har dermed rett på lønn for disse dagene dersom du skulle vært på jobb og mottatt lønn disse dagene. Faller de derfor på en dag du normalt sett ikke jobber har du ikke krav på kompensasjon.

Andre helligdager

De andre helligdagene er det ikke regulert noe i lov eller forskrifter. Dette gjør at du må se til bedriftens andre avtaler for å avgjøre hva du har krav på.

Ansatte som har avtale om fast månedslønn, skal som hovedregel ikke trekkes i lønn for bevegelige helligdager. Timelønnede får derimot som hovedregel kun lønn for den tiden man er på jobb i løpet av en måned, med mindre det er avtalt noe annet i bedriften eller tariffavtalen. Dette gjør at timelønnede som ikke har noen avtale på plass rundt dette dermed vil få mindre betalt i måneder der det er mange helligdager. 

Helligdags-tillegg og helgedagsarbeid

Helligdags-tillegg er en godtgjørelse den ansatte skal få utbetalt dersom de jobber på røde dager. Størrelsen på helligdags-tillegget bestemmes i ansettelses- eller tariffavtale. Dette betyr at det også kan variere om man har rett til en slik godtgjørelse og eventuelt hvor stor denne er.

Helgedagsarbeid defineres i arbeidsmiljøloven som arbeid på jul-, påske- og pinseaften fra kl. 15.00 til kl. 22 dagen før neste vanlige arbeidsdag. Det er ikke definert ikke hva dette innebærer i forhold til størrelse på godtgjørelsen.

LES MER: Hvilke rettigheter har de ansatte i forhold til ferie? 

Hva avgjør hva du har krav på?

Hva du har rett på som timelønnet kommer an på hva slags avtaler man har i bedriften man jobber i. Tariffavtaler har for eksempel egne regler for betaling av lønn for bevegelige helligdager. Dersom bedriften man jobber i er bundet av en tariffavtale er det som regel derfor bestemt i denne hva man har krav på. Er man ikke omfattet av en slik avtale så kan det være andre avtaler bedriften du jobber i er bundet av.

Slike regler kan man for eksempel regulere i en personalhåndbok, eller andre avtaler man har i virksomheten. Har du ikke dette nedfelt kan også praksis og hva som er gjort tidligere ha innvirkning i forhold til hva man skal utbetale.

Vi kan hjelpe deg med å finne ut av hva dine ansatte har krav på, og har du ikke personalhåndbok eller andre avtaler som beskriver dette kan vi også bistå med å få dette i orden for deg. Kontakt oss her.  

Offisielle røde dager i Norge

Norges offisielle røde dager lønnes ofte i norske bedrifter. Dette kan være en gode som gjør din bedrift konkurransedyktig i forhold til å beholde gode ansatte. Dette er de offisielle røde dagene:

• 1. Nyttårsdag
• Skjærtorsdag
• Langfredag
• 1. og 2. påskedag
• 1. mai
• Kristi Himmelfartsdag
• 17. mai
• 1. og 2. pinsedag
• 1. og 2. juledag

LES MER: Vi hjelper deg med lønn, personal og HR tjenester