Åpenhetsloven - er din virksomhet forberedt?

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene skal det redegjøres for, og skal gjøres tilgjengelig i en rapport.

Informasjonsplikten er gjeldende fra loven trer i kraft, mens redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen skal senest offentliggjøres 30. juni 2023. Det er derfor viktig at virksomhetene kommer i gang med arbeidet med åpenhetsloven så raskt som mulig.

Hvilke virksomheter er omfattet?

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Større virksomheter er definert som:

Alle virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider minst to av følgende vilkår:

• Salgsinntekt: 70 millioner kroner
• Balansesum: 35 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret > 50 årsverk

Merk at morselskaper er omfattet dersom mor- og datterselskaper oppfyller kravene sett som en enhet.

Informasjonsplikten og informasjonskrav

Ved ikrafttredelsen av åpenhetsloven kan alle kreve å få informasjon fra din virksomhet om hvordan faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene håndteres. Dette kalles informasjonskrav. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser, og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester. Kravene kan være enkeltstående.

Det må svares på slike informasjonskrav skriftlig og innen tre uker.

Altsomhetsvurderinger

Alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven plikter å utføre aktsomhetsvurderinger som følger OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. For at virksomheten skal oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, er det ikke nok å ha oversikt over forhold internt i egen virksomhet, du må også ha oversikt over og kartlegge leverandørkjeder og tilknyttede forretningspartnere.

Gjennom en grundig risikoanalyse skaper din virksomhet kompetanse som bør benyttes til å foreta prioriteringer av de områdene der risikoen er størst, og starte det videre arbeidet med aktsomhetsvurderinger innenfor disse områdene.

En aktsomhetsvurdering dreier seg om å kartlegge og vurdere negativ påvirkning eller skade i din virksomhet, leverandørkjede eller hos forretningspartnere. Når du oppdager dette, har du et ansvar for å for å forsøke å hindre redusere eller forebygge den negative påvirkningen.

Ikke avslutt forretningsforholdet til din partner eller leverandør hvor det er en negativ påvirkning, men forsøk heller å gå i dialog og påvirke i positiv retning. Det er viktig å følge opp endringene og kartlegge resultatene av disse.

Årlig redgjørelse

Virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene hvert år. Redegjørelsen må oppfylle minstekravene etter åpenhetsloven, men kan også være mer utfyllende.

Redegjørelsen må som et minimum ligge lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Redegjørelsen må offentliggjøres innen 30. juni, eller ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

Loven trer i kraft 1. juli 2022, slik at den første redegjørelsen må offentliggjøres innen fristen i 2023.

Forbrukertilsynet skal føre tilsyn når det gjelder etterlevelsen av Åpenhetsloven. Tilsynet oppfordrer alle berørte virksomheter til å forberede seg på den nye åpenhetsloven nå. 

Tilsynet anbefaler å starte med følgende fem punkter:

1. Forankre ansvarlighet i styret

Pliktene etter Åpenhetsloven bør forankres i styret. Styret bør vedta en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger, som også omfatter leverandørkjeder og forretningsforbindelser. Virksomheten skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene i henhold til lovens retningslinjer, og overholde informasjonsplikten.

Ansvaret for å gjennomføre planene må tydelig plasseres i virksomheten.

Redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal første gang publiseres innen 30. juni 2023.

2. Retningslinjer og bedriftskultur

Etablér retningslinjer for hvordan virksomheten skal jobbe med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Eksisterende retningslinjer bør også oppdateres i tråd med Åpenhetsloven. Retningslinjene bør også kommuniseres internt i hele virksomheten, og være en del av bedriftskulturen.

3. System for håndtering av informasjonsplikten

Virksomheten må ha et system for håndtering av henvendelser om informasjon fra enhver som ber om det.

Informasjonsplikten trer i kraft allerede fra 1. juli 2022. Virksomheten må derfor kunne ta imot skriftlige forespørsler om informasjon, fordele ansvaret for behandling av forespørsler, og svare på henvendelser innen fristen på tre uker.

4. Kartlegging

For å oppfylle kravene til aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, må virksomheten ikke bare ha oversikt over forhold internt i sin egen virksomhet, men også oversikt over alle sine leverandørkjeder og andre forretningsforbindelser. Kartlegging kan ta tid, og det er en fordel å sette i gang arbeidet nå.

5. Risikoanalyse

Når arbeidet med kartlegging er utført kan oppgaven med å danne et risikobilde begynne.

Ved å analysere risiko kan virksomheten foreta prioriteringer av de områdene der risikoen er størst, og begynne det videre arbeidet med aktsomhetsvurderinger innenfor disse områdene.

Relevant informasjon

Les mer om Åpenhetsloven på Forbrukertilsynets sider

 OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

Åpenhetsloven på Lovdata